Barn med autisme lider oftere av søvnforstyrrelser. Hvorfor er søvn så viktig, og hva kan du gjøre for å bedre situasjonen?
Vi har vel alle opplevd hvordan kroppen føles dagen etter en natt med lite søvn. Du er gjerne tung i både hodet og kroppen, det er utfordrende å konsentrere seg og du er mer irritabel.
Det foregår mange viktige prosesser i hjernen mens du sover. Søvnen gjør for eksempel godt for immunforsvaret, og kroppen produserer ulike hormoner som er nødvendige for et sunt liv.
«Søvn har en viktig funksjon i barnets utvikling
med betydning for blant annet vekst, kognisjon,
oppmerksomhet, hukommelse, fysisk helse og mer.»Overlege Allan Hvolby (PhD) til bpno.no
Søvn essensielt for å holde hjernen i form
Det vakte stor oppsikt da et amerikansk forskerteam, under ledelse av den danske professoren Maiken Nedergaard ved University of Rochester i USA, lanserte teorien om at hjernen utnytter søvnperioden til å vaske vekk avfallsstoffer som er blitt samlet opp under dagens arbeid.
Akkurat som lymfesystemet hjelper kroppen med å kvitte seg med avfallsstoffer etter fysisk aktivitet, har hjernen et tilsvarende system hvor gliaceller sørger for at cellulære avfallsstoffer transporteres bort. Forskningen viste at denne transporten er langt mer effektiv under søvn, og at søvn dermed er en essensiell funksjon for å holde hjernen i form.
«Det er godt dokumentert at kroniske søvnproblemer har en kraftig negativ virkning på både livskvalitet og mental helse.»
Kilde: «Tidoblet søvnproblem blant autistiske barn» (Forskning.no)
Søvn angår oss alle. For hjernen er ikke søvnen en passiv tilstand. Dette er timer der hjernen tar seg inn igjen, både fysiologisk og mentalt. Forskningen byr på stadig mer kunnskap om hvordan søvn bidrar til god hjernefunksjon. Søvnen er viktig for dagaktivitetene, velværet og den generelle helsen i alle aldersgrupper. God søvn er særlig viktig for barn og unge, hvor hjernen fortsatt er under utvikling.
Søvnmangel og autisme
Ifølge foreldreundersøkelser har opptil 86 prosent av barn med autisme minst én søvnforstyrrelse nesten daglig. Det er problematisk i seg selv, men det gir også ringvirkninger.
Atferdsvansker og kommunikative ferdigheter forverres vesentlig hos barn med autisme dersom de har utfordringer med søvn. Så hva regnes egentlig som søvnforstyrrelser? Vi siterer overlege med doktorgrad i Barn- og ungdomspsykiatri Allan Hvolby (i kursiv):
- Insomni, som dekker over søvnløshet, innsovningsvansker, mange oppvåkninger og kort søvn. Forsinket søvnfasesyndrom (circadian rhythm sleep-wake disorder)
- Parasomnier, som blant annet kan være mareritt, man går i søvne, snakker i søvne og søvnangst (night terror).
- Dyssomni – for eksempel søvnapné og narkolepsi.
- Hypersomni, hvor søvnbehovet er forøket.
Barna kan ha én eller flere søvnforstyrrelser i parallell. Noen er mer utbredte enn de andre. I den ovennevnte foreldreundersøkelsen som kartla 167 barn, kom det for eksempel frem at 56 prosent led av insomni, 53 prosent hadde parasomni og 25 prosent opplevde pusteforstyrrelser under søvnen.
«Selv om det etter hvert er bevis for at signifikante søvnproblemer er vanlige hos barn med ASF, og at dårlig søvn forverrer det daglige funksjonsnivået, er det fortsatt ikke mye fokus på dette verken i forskning eller den kliniske hverdagen.»
Overlege Allan Hvolby (PhD) til bpno.no
Det finnes mange teorier om hvorfor mennesker med autisme er mer disponerte for søvnproblemer. Blant annet sees det sammenhenger mellom søvnmangel og autismespekterforstyrrelser (ASF), stress, selvskading og angst. Hittil har ikke dette blitt fulgt opp godt nok i klinikken eller i forskningen, så det er et stort behov for å finne tiltak som kan avhjelpe situasjonen.
Forstyrret sanseopplevelse
I følge helsekompetanse.no er forstyrret sanseopplevelse en velkjent utfordring blant personer med autisme:
«Sensorisk dysfunksjon omfatter alle sansemodaliteter; syn, hørsel, smak, lukt, berøring, smerte og likevektssans. Hos mennesker med kognitiv funksjonshemning er sensoriske moduleringsprosesser ofte ineffektive, noe som gjør at sanseinntrykk ikke filtreres eller tilpasses.»
Noen er undersensitive for sansestimulering, mens andre er oversensitive. For sistnevnte gruppe kan vanlige sanseinntrykk som lys, lyd eller lukt, gi ubehag eller smerter. I tillegg kan sensorisk dysfunksjon hemme læring, sosial kommunikasjon og evnen til å regulere følelser og atferd.
Nattestid og legging byr på mange sanseinntrykk. Det blir ofte en krevende situasjon for personer med reduserte forutsetninger for selvregulering, med det resultat at den gode søvnen uteblir. Helsekompetanse.no påpeker at det kan være nødvendig med forebyggende tiltak:
«Personer med autisme har reduserte forutsetninger for selvregulering og vil derfor i likhet med mindre barn ha behov for hjelp utenfra for å regulere følelser og atferd. Skjerming fra sjenerende sanseinformasjon vil være nødvendig ved oversensitivitet.» 
Hvordan forebygge søvnforstyrrelser
Det finnes ulike tiltak som kan tas i bruk for å oppnå en bedre søvnhygiene, forebygge søvnvansker eller avhjelpe en allerede eksisterende søvnforstyrrelse. For de fleste vil en kombinasjon av ulike tiltak være hensiktsmessig.
Rutiner og preventive tiltak
God søvnhygiene begynner med gode rutiner ved leggetid. Det kan for eksempel være et varmt bad, på med pysj, pusse tenner, godnattfortelling, nattaklem, slukke lys og nattasang. Barnet bør ha en regelmessig døgnrytme, altså legge seg og stå opp til faste tider. Skjermer bør unngås før leggetid siden lyset påvirker hjernens døgnrytmesystem.
«Skjerming fra sjenerende sanseinformasjon
vil være nødvendig ved oversensitivitet.»Kilde: Helsekompetanse.no
Fysiske hjelpemidler
Mange barn med autisme strever med å finne roen om kvelden. Et godt sovemiljø krever bevissthet rundt lys og temperatur. Mørkt, kjølig og stille er nøkkelord for en god nattesøvn. For noen kan fysiske tiltak som tyngdedyne eller en seng som avgrenser rommet/ sanseinntrykkene, og samtidig begrenser selvstimulering og uønsket adferd, være til hjelp.
Hvis nye rutiner eller fysisk tilrettelegging ikke gir tilstrekkelig effekt, kan medisinering være et aktuelt supplement for enkelte.
Kartlegging av stressfaktorer
I forbindelse med webinaret vårt om søvn og autisme i september 2021 oversatte vi en kartleggingsressurs som kan brukes for å systematisere og avdekke hvilke områder knyttet til søvn som kan være vanskelig for barnet ditt eller barnet du jobber med.
Kartleggingsverktøyet er utarbeidet av Molis AS og oversatt av Inpo. Verktøyet kan brukes som et spørreskjema med eldre barn som kan svare på spørsmålene selv, samtidig som det kan benyttes som et observasjonsverktøy i forhold til yngre barn hvor det da er foreldre eller omsorgspersoner som scorer ut i fra hvordan de oppfatter barnets opplevelse av de ulike situasjonene det spørres om. Verktøyet kan synliggjøre hvilke områder knyttet til søvn som er mest utfordrende for barnet, og kan dermed være med å guide arbeidet med søvn for å sette inn tiltak i de situasjoner hvor det er aller mest behov.
Les også: Ruweyda har fått trygge rammer i Safe & Sound-sengen
Jobber du med barn som opplever søvnforstyrrelser? Vi har lang erfaring med alle grader av og relaterte utfordringer. Ta kontakt med oss for en hyggelig konsultasjon.
