Det såkalte mikroklimaet har stor innvirkning på rullestolbrukeres helse og livskvalitet.
Varme og fukt gir for mange rullestolbrukere ubehag og stress i hverdagen. Uten mottiltak kan det i tillegg føre til alvorlige hudskader. Til tross for at dette er vanlige utfordringer for rullestolbrukere, er det er begrenset med forskning og tilgjengelige løsninger knyttet til det såkalte mikroklimaet.
Mikroklima kan defineres som fukt-, temperaturforhold og luftstrøm i kontaktflaten mellom hud og underlag. Høy temperatur og luftfuktighet i dette sjiktet påvirker hudens struktur og funksjon, og senker terskelen for skade av hud og underliggende bløtvev. (Kottner et al 2018).
Hvordan og når oppstår fukt og varme?
Forhøyet metabolisme øker kroppsvevets følsomhet for de iskemiske effektene av skjær og trykk. Det produseres deretter svette for å regulere kroppens temperatur. På samme måte kan en temperaturøkning oppstå i området der kroppen og støtteflaten i setet kommer i kontakt på grunn av økt trykk. Når det bygger seg opp varme, vil det akkumuleres fuktighet og føre til at huden føles klam og fuktig.
Vårt svettesystem er ekstremt effektivt for å opprettholde en konstant temperatur. Porene våre åpnes, slipper vann og salt ut til hudoverflaten, og når vannet fordamper, overfører det varmen til luften. Takket være denne konveksjonssyklusen transporteres den varme luften vekk og erstattes av kjøligere luft som er klar til å absorbere mer varme fra huden og som kjøler deg ned ytterligere. Dette utgjør omtrent 20% av kroppens varmetap, og varierer med luftfuktigheten.
Hva skjer når evnen til å regulere kroppstemperaturen svekkes?
Temperatur og fuktighet kan begge påvirke hudens og underliggende vevs fysiologiske motstandskraft, noe som øker risikoen for sår på grunn av fuktighet eller trykk. Forskning viser viktigheten av å holde huden tørr og ren. Når overopphetingsprosessen først har startet, vil det ta mye lenger tid å kjøle seg ned. Det er derfor ønskelig å forhindre det helt.
Hvorfor er rullestolbrukere spesielt utsatt?
Kroppen jobber hele tiden for å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende. Når kroppen utsettes for varme og fukt, kan den opprettholde homeostasen på mange ulike måter. Vanligvis begynner vi å svette for å regulere temperaturen, og vi åpner klær for å få bedre utlufting.
For rullestolbrukere som ikke er i stand til å opprettholde adekvat luftstrøm rundt kroppen, er det mye vanskeligere å regulere temperatur og fukt. Dels kan det bero på en redusert evne til å bevege egen kropp, men også følgene av medisinering, dysfunksjon i det autonome nervesystemet og forstyrrelser i hormonbalansen kan gi utfordringer med å kjøle seg ned.
Hvis huden varmes opp over 33°C, øker den lokale svetteutskillelsen, huden blir mykere og blir mer utsatt for ødeleggelse (Lachenbruch 2005). Den ideelle hudtemperaturen er 32°C, men når du sitter mot en normal seterygg, øker hudtemperaturen i gjennomsnitt 2,2°C innen 30 minutter. Tester viser at temperaturen på rygglenet kan øke fra 23°C til 34°C på 100 minutter, noe som skaper mye uønsket varme og fuktighet.
Hudskader er bare en del av symptombildet
Å sitte i rullestol i lengre perioder, spesielt i et spesialtilpasset sete, kan forverre komplikasjonene knyttet til varme og fukt.
I tillegg til faresituasjonene knyttet til hudens mikroklima, kan personer med for eksempel multippel sklerose (MS), cerebral parese (CP) eller epilepsi oppleve overoppheting, heteslag eller økt symptombilde. Hvis varmeutfordringene ikke håndteres, kan personen det gjelder også oppleve andre symptomer som muskelspasmer, varmeinduserte anfall og kvalme. Dette gir generelt ubehag som lett hemmer sosial deltakelse.
Overoppheting påvirker dessuten den kognitive evnen. Når kroppen ikke blir kvitt overskuddsvarme, er det vanlig å miste konsentrasjonen, og flere opplever at det er vanskelig å fokusere på oppgaven. De blir irritable eller kvalme, og glemmer å drikke (University of Iowa, 2020).
Hvordan skape et bedre mikroklima i rullestolen?
Tidligere var den eneste metoden for å fordampe fuktighet og hjelpe til med å kjøle ned berørte områder, å reposisjonere personen eller be personen om å endre stilling selv.
Nå finnes det tilbehør som sørger for nødvendig temperaturregulering, uten stillingsendring. Visse typer tøy har temperaturregulerende egenskaper, og disse får du sydd trekk av. I de fleste seter er det dessuten lagt inn skummaterialer for å gi god komfort. Denne typen skum kan gis et belegg som gir kjølende effekt. Tøy- og skumløsningene er passive systemer som gir en kjemisk-termisk effekt på kroppen.
I tillegg finnes det nå et aktivt system som bruker luftstrøm for å forebygge utfordringer knyttet til varme og fuktighet. Tenk deg at du ligger på et svaberg en varm sommerdag. Hvis det blåser lett er det passe temperatur, men er det helt vindstille må du kanskje ta deg et avkjølende bad.
Det aktive systemet sørger for at rullestolbrukeren alltid er omgitt av en sval bris – også de delene som er dekket av ryggstøtten og seteputen i rullestol. Forskning viser at arbeidsstoler med temperaturregulering som kjøling eller varme i ryggen, gir signifikant forbedring i brukerens komfort og deres kognitive ferdigheter (Rønneseth, 2018).
Vil du vite mer? Ta kontakt med oss, så gir vi deg råd om løsninger for de fleste utfordringer knyttet til fuktsår og relaterte plager.
Kilder:
Lachenbruch C. (2005) Skin cooling surfaces: estimating the importance of limiting skin temperature. Ostomy Wound Manage, 51(2):70-79.
Rønneseth Ø, (2018) Personal heating and cooling devices: increasing users’ thermal satisfaction. Zen Research Centre, report no.4.
Yoda, T., Griggs, K. E., Leicht, C. A., & Goosey-Tolfrey, V. L. (2015). The effect of increased ambient temperature on thermoregulatory responses in spinal cord injured people. Extreme Physiology & Medicine, 4(S1). doi:10.1186/2046- 7648-4-s1-a157
Davis, S. L., Wilson, T. E., White, A. T., & Frohman, E. M. (2010). Thermoregulation in multiple sclerosis. Journal of Applied Physiology, 109(5), 1531-1537. doi:10.1152/ japplphysiol.00460.2010
University of Iowa (2020) What is heat stress? https://ehs. research.uiowa.edu/ occupational/heat-stress
