Autisme: Hvordan håndtere sanseinntrykk?

God tilrettelegging kan være forskjellen på en fin og en dårlig dag.

Å snakke om autisme uten å nevne autismespekteret blir litt som å snakke om farger uten fargenyanser. Spekteret er stort, og ingen mennesker er like. Dette gjør at det kan være utfordrende å finne gode tiltak for den enkelte. Det finnes ingen universell løsning.

Tross ulik plassering på spekteret, har barn og unge med autismespekterdiagnoser (ASD) noen fellesnevnere. ASD er en nevroutviklingsforstyrrelse som fører til utfordringer i større og mindre grad innenfor disse symptomområdene:

• Språk og kommunikasjonsvansker: Verbal og ikke-verbal kommunikasjon, språkutvikling og språkforståelse, mimikk, kroppsspråk og blikkontakt.
• Begrenset evne til sosialt samspill: Vente på tur, tilpasse stemmeleie og tempo, oppsøke kontakt, si fra om noe er galt, gjensidighet, samspill med jevnaldrende.
• Begrensede interesser: Egne særinteresser. Mangel på initiativ til å prate om andre ting eller følge opp. Rigiditet, bestemt rekkefølge, detaljfokus.

Felles for disse utfordringene er at de alle blir påvirket av sanseinntrykkene.

Ta hensyn til sanseinntrykkene

Det er gjennom sansesystemet vi oppfatter og opplever verden. Det er slik vi lærer og erfarer. Forskning viser imidlertid at nervecellene i hjernen fungerer annerledes for mennesker med ASD. 

Over- eller underfølsomhet for sansestimuli påvirker måten vi reagerer på sanseinntrykk som lyd, lys, lukt, smak eller berøring. Mange personer med ASD reagerer sterkere på disse enn andre (hypersensitivitet), og bør derfor skjermes når det er nødvendig og mulig. Andre reagerer mindre på enkelte sanseinntrykk (hyposensitivitet), og trenger tilrettelegging for å filtrere ut de mindre viktige.

Lyder kan for eksempel være forstyrrende, plagsomme eller smertefulle, og det kan være vanskelig å filtrere ut viktig informasjon. Lys kan også oppleves som ubehagelig, og skape rotete omgivelser som trenger inn. Lukt kan være overveldende i seg selv, og blandes for en ubehagelig opplevelse. Smak kan skape sterke særpreferanser og utfordringer med nye inntrykk. Opplevelsen av berøring er ofte annerledes på faktorer som smerte, temperatur, hygiene, nærkontakt og tekstiler.

Det er viktig å være bevisst på utfordringer knyttet til sanseinntrykk, slik at det kan tilrettelegges best mulig. Men det er ikke bare sanseinntrykk på dagtid som påvirker om personer med ASD har en god dag eller ikke. Søvn er vel så viktig.

ASD og søvnhygiene

Søvn er det viktigste virkemiddelet vi har for å klargjøre kropp og sinn til en ny dag. Vi bearbeider inntrykk, og gjør plass til nye. Dette gjelder oss alle, uansett tilstand. For barn kan dette være en ekstra krevende øvelse, og foreldre til barn med ASD rapporterer om søvnvansker for opptil 70 prosent.

Les: Dette bør du vite om søvnmangel hos barn med autisme

Søvnvanskene kan være omfattende, funksjonsnedsettende og varige. I tillegg til å være problematisk i seg selv, forsterker gjerne søvnvanskene utfordringer knyttet til ASD. Som med regulering av sanseinntrykk, kan struktur og faste rutiner knyttet til søvn være et godt tiltak. Vi kaller det gjerne søvnhygiene.

I en uoversiktlig og uforståelig verden, er søvn avgjørende. Bevissthet rundt hvordan søvnvansker påvirker personen med ASD, og årsakene som ligger til grunn, er nødvendig for å kunne tilrettelegge godt. Er det aktiviteten før søvn, selve søvnen eller tanken på det som skjer dagen etter som er utfordringen? Kanskje en kombinasjon?

Å kartlegge faktorer som utløser stress og uro er første steg på veien for å finne effektfulle tiltak for en bedre hverdag med sosial deltakelse og læring. Kartleggingsverktøyet Sensory Profile 2 brukes av stadig flere til dette formålet.

Forstå barnets egen stressmodell

For å kunne tilrettelegge godt, må du først forstå. En måte å forstå hvordan personer med ASD opplever stress er stressmodellen utarbeidet Uhrskov & Hejlskov Jørgensen (2007). Den viser at ulike vansker gjør utgangspunktet for stress forskjellig, og at dette ikke alltid er null. I noen tilfeller er det mindre som skal til før man når faregrensa og bikker over tålegrensa enn andre.

Stressmodell for et typisk barn

Stressmodell for personer med ASD

Ved å forstå hvilke sanseinntrykk og utfordringer som fører den enkelte opp mot og over grensene, kan du gjøre tiltak for å skape mellomrommet mellom faregrensa og tålegrensa så stort som mulig. Jo flere bokser som nærmer seg grensene samtidig, jo større er sjansene for at begeret renner over. Det er viktig å huske på at dagsform også spiller en rolle her – noen ganger starter dagen nærmere faregrensen enn andre.

Hvordan er så sansestimuleringen gjennom dagen? Beveger pilen seg opp mot faregrensen, eller holder barnet sanseinntrykkene i sjakk? Det kan være en god øvelse å følge med på barnets reaksjoner på ulike hendelser gjennom dagen, og sørge for at de balanseres av gode pauser – strukturert hvile satt i system. Da øker du sjansene for mestring, deltakelse og samspill.

Hvordan tilrettelegge for gode pauser?

For å unngå utagerende atferd, er gode pauser alfa og omega. Rett og slett litt avkobling for å få roet seg inn mot ny aktivitet. En timeout. Målet er å redusere stress, og virkemidlene er å håndtere sanseinntrykkene. Til dette finnes det heldigvis både metodikk og hjelpemidler.

Sengene fra Safespace gjør det mulig å avgrense og skjerme seg selv fra både andre personer og omverdenen for øvrig. Det bidrar til bedret selvregulerende atferd, økt selvstendighet og en følelse av trygghet. Undersøkelser fra SafeSpace viser også at sengene bidrar til følgende:

• 93 % forteller om forbedret sikkerhet
• 77 % har fått forbedret familielivet
• 62 % har rapportert om forbedret søvnmønster
• 7 % har redusert medisinbruk

Sanseteltet fra Snoezle skaper et trygt og kjent rom i rommet for barnet med behov for selvregulering og hviletid. Det brettes enkelt sammen og gir tilpasset lyd og lys barnet kjenner seg igjen i. Teltet er vaskbart, robust og kommer i fem ulike design.

Sanseputen fra Inmu er interaktiv, som vil si at den reagerer på brukerens bevegelser. Lyd og intensitet på lyden følger aktivitetsnivået til brukeren, og vibrasjonen følger musikken. Puten sørger for at du søker oppmerksomhet mot den og at tankekjøret blir mindre. Kroppen tilpasser seg nivået og intensiviteten på musikken, og kan roe ned spenningsnivået. Vi har fire ulike sanseputer fra Inmu med ulikt uttrykk i musikken, vibrasjonen og utseendet. 

Personer med ASD har like ulike behov som spekteret er bredt. Til syvende og sist handler det om å forstå barnet og dets behov, og å tilpasse som best mulig ut fra disse.

Kilder:

• https://www.statped.no/autisme/ 
• https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/ 
• Urnes, Anne-Grethe. 2021. «Den interaktive hjernen hos barn og unge. Forståelse og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander». Gyldendal Akademisk
• https://helsekompetanse.no/ 
• https://autismekunnskap.no/ 
• Martinsen, Harald. 2019. «Språklig høytfungerende barn og voksne med autismespekterforstyrreser. Prinsipper for opplæring og tilrettelegging». Gyldendal Akademisk.