Dette må du tenke på når du skal hjelpe andre med å finne seg til rette i omgivelsene.
Vi mennesker har ulike preferanser. Det gjelder også hvile. Noen av oss krever optimale forhold, mens andre kan falle i søvn omtrent hvor som helst. Du har sikkert møtt begge typer. Ingen gjør det riktigere enn andre; vi må bare erkjenne at hvert menneske er unikt og tilrettelegge deretter.
Her kommer fem vanlige utfordringer vi omsorgspersoner bør ta høyde for.
1. Husk at ikke all støtte er god støtte
Mange hvilestillinger kan ved første øyekast se gode ut, men det er viktig å gjøre en nøye vurdering i hvert tilfelle. Det er ikke nødvendigvis slik at en hvilestilling er god over tid.
Tenk deg at du sitter i sofaen og legger bena på stuebordet. Hvis de er fullt utstrukket, vil vekten etterhvert bli ubehagelig for kneleddet, og du må justere posisjonen.
Når du posisjonerer andre i et hvilemøbel, må du derfor unngå stillinger der ledd og muskler står i ytterstilling, spesielt dersom kroppsdelen ikke er understøttet hele veien. Ha en liten knekk i hvert ledd, og bygg godt oppunder utsatte kroppsdeler.
2. Bli venn med tyngdekraften
Det høres kanskje litt merkelig ut å bli venn med tyngdekraften, men det er et poeng bak det.
Noen møbeltyper, for eksempel kjøkkenstoler, krever at du hele tiden justerer sittestillingen. Tyngdekraften blir over tid en utfordring, noe du nærmest må duellere mot i kampen for en komfortabel hvilestilling. Noen vipper på stolen – og da blir kanskje mamma og pappa ikke så fornøyde – men den økte tilten hjelper rumpa og overkroppen inn mot stolryggen.
Da blir tyngdekraften en samarbeidspartner som øker komforten og evnen til god posisjonering. Tyngdepunktet til kroppen skal komme bak tyngdelinjen. Hvis brukeren kan hvile og holde posisjonen på grunn av tyngdekraften – og ikke på tross av den – da har du 1) posisjonert riktig og 2) valgt et egnet møbel.
Kort oppsummert: Få tyngdekraften til å hjelpe brukeren med å komme inn mot det som skal ta vekten.
3. Sørg for jevn trykkfordeling
En spikermatte med bare én spiker er problematisk.
Nå er de færreste av oss fakirer, men det samme prinsippet gjelder oss alle. Det er viktig å bruke et underlag som jevnt fordeler trykket på kroppens kontaktpunkter.
Dette oppnår du typisk ved hjelp av store flater. Uavhengig av brukerens kroppsfasong, bør du prøve å fordele vekten på så store arealer som mulig. Punktstøtte er uheldig.
4. Sikre rett temperatur i rommet
Selv om denne kanskje er åpenbar, er det ikke nødvendigvis åpenbart hvordan du oppnår det.
Når du plasserer en person for å hvile bør du kjenne etter i rommet selv. Er det behagelig temperatur? Også for en som ikke har vært i aktivitet? Helst bør du kjenne personen så godt at du vet hva vedkommende foretrekker. Eventuelt kan du bruke skjønn; kjenn etter med jevne mellomrom. Kroppsdelene skal hverken være for kalde eller for varme.
Solinnstråling og andre varmekilder er en annen faktor du bør være obs på. Selv om rommet som helhet kan kjennes behagelig, kan det være helt andre forhold ved vinduer eller ved varme overflater. Samtidig er det igjen individet som legger føringene. Noen liker kanskje å få direkte sol på seg for å kjenne varmen, mens andre synes det blir ubehagelig med det samme. Noen trives best med varmeflaske i fanget og sokker med varmekabler, mens andre helst vil ha kjølevifte i ryggen og kalde omslag på pannen.
5. Gjør en individuell tilpasning av lydbildet
I motsetning til hva man kanskje skulle tro, hviler mange barn best når det er litt lyd i bakgrunnen. Fra din egen tid som barn husker du kanskje hvor godt det føltes å ligge i sengen på hemsen og høre på at de voksne pratet sammen i stuen.
Det er trygghet i å vite at omsorgspersonene dine ikke er langt unna, og at godlydene rett og slett tar oppmerksomheten vekk fra skumle eller ubehagelige tanker. Andre igjen, liker å ha det dørgende stille. I alle fall under innsovning.
Nøkkelen er å lære hverandre å kjenne. Personer med redusert funksjonsevne vil ofte ikke være i stand til å gi tydelige tilbakemeldinger. Da er det eksperimentering som gjelder, og å være sensitiv nok til å fange opp hva som gir trygghet og trivsel for den enkelte.
Det å prøve seg frem er generelt en god strategi for å finne den beste hvilen.
