Målet vårt er å gjøre andres hverdag litt enklere.
Vi, Aslaug og Mikal, er heldige. På de mange reisene vi har i Norge møter vi flotte mennesker som imponerer med alt de får til – måten de mestrer hverdagene sine på, og hvordan de makter å ta vare på seg selv og de som trenger dem.
Det er umulig ikke å bli ydmyk i møte med fagutøvere, terapeuter, foreldre og pårørende som år etter år står på for at de som trenger dem, skal ha det best mulig. Det skulle bare mangle at vi også bidrar med det vi kan.
Og gjennom dette lille firmaet ligger alt til rette for at vi kan gjøre nettopp dét.
Alle mennesker skal føle seg verdifulle
Vi ønsker at Inpo skal være et firma som fører til at mennesker kjenner seg verdifulle og sett for den de er. Det handler om å fjerne barrierer. Øke evnen til deltakelse. Redusere smerte. Gjøre det enklere å være bruker og pårørende.
For vår del er det høyeste målet å bidra til at døgnet går litt enklere og bedre for det enkelte mennesket og støttepersonene de har rundt seg.
Du lurer kanskje på hva vi gjør for å oppnå dette?
Teoretisk og praktisk tilnærming
Hjelpemiddelbransjen er en arena der teknikk og menneske møtes og utfordrer hverandre. Når menneskekroppen utfordrer de tekniske løsningene, er det som regel hjelpemiddelet som vinner. For å kunne snu dette, slik at hjelpemiddelet tilpasses brukerens funksjon, må vi som arbeider med fagfeltet kunne analysere hvordan kroppen fungerer.
Mye av bakgrunnen for at vi tok sats og startet Inpo, var nettopp kompetanseprofilen vår. Vi mener vi har forutsetningene for å kunne være til stor hjelp for en rekke mennesker der ute, og at vi best gjør det ved å tilby gode produkter i kombinasjon med råd og veiledning til hvordan de kan brukes i praksis. Da må vi 1) føre produkter med de rette egenskapene, og 2) kunne vurdere hvilke unike behov hver enkelt bruker har. Det klarer vi ikke uten lang erfaring og en god porsjon innsikt. Vi har for eksempel fått tilbakemelding om at «det er så deilig å møte noen som ikke trenger å bli forklart hva behovene våre er – dere bare skjønner det».
Og slik er det jo faktisk som regel; til sammen har vi vært i gamet i en menneskealder, og har vært borti det meste. Samtidig lærer vi noe av hver eneste familie vi møter.
Men hvem er vi egentlig?
Mikal – Reodor Felgen har en bror på Bjåen
Mikal er fysioterapeut, utdannet innenfor spesialpedagogikk og har 35 års erfaring med mekanisk arbeid og prosjekter. Fra han lagde en potetkatapult i tre, med sengefjærer fra pappas gamle madrass, til det pågående samarbeidet med Innovasjon Norge: Det er den samme nysgjerrigheten og drivkraften som har ligget bak hele veien.
Han slutter aldri å jobbe for å finne løsninger og å prøve ut nye ideer, og det er gull verdt i arbeidet med ulike mennesker. Målet er bestandig et optimalt resultat, men når utgangspunktet aldri er det samme trenger du å kunne improvisere litt. Mantraet er at det alltid er nødvendig å se, kjenne og lytte. Dette danner utgangspunkt for en felles forståelse som gir trygghet til å prøve og bruke de løsningene vi kommer fram til.
Så er det ikke alt vi kan sette dobbel strek under. Det er få ting i livet som ikke kan evalueres og gjøres bedre. Selv det som virker godt har en mulighet til kanskje å bli enda bedre. Det er alltid noe å strekke seg etter, ikke minst i møte med mennesker. Derfor har vi en løpende dialog med kundene våre.
Aslaug – håp, innovasjon og strategisk utvikling
Aslaug har gjennom mange år ledet og utviklet firma i hjelpemiddelbransjen. klinisk erfaring fra barnenevrologisk avdeling på Rikshospitalet, der hun som ung ergoterapeut virkelig fikk oppleve hva håp egentlig er for noe.
Det var mange barn – og foreldre – som gjorde sterkt inntrykk på henne der, men hun husker særlig én episode spesielt godt. En gutt uten språk var inne til kommunikasjonsutredning, og et stort team både fra sykehuset og fra hjemkommunen var samlet da resultatet fra utredningen ble lagt frem. Foreldrene var også til stede. Det var mørkt i rommet og det ble vist film fra ulike øyeblikk gjennom innleggelsen – og DER – der kunne man se det, gjentatte ganger, øynene som beveget seg, som bekreftet at sideveis var ja og oppover var nei.
Det håpet som spredte seg hos foreldrene, barnehagepersonalet og assistentene var så sterkt og livskraftig, og ga en ny tro på hva man kunne få til. Evnen til å uttrykke ja og nei gir uante muligheter i samvær med et barn som tidligere ikke har hatt noen form for språk.
Denne opplevelsen, å kunne bidra med å gi håp og tro i møte med mennesker som er i krise, er en av grunnene til at hun ble med i Inpo.
I tillegg til å være utdannet ergoterapeut, brenner Aslaug for nyskaping og har en mastergrad fra BI innen innovasjon og strategisk forretningsutvikling. Hun bor på et småbruk, der hun har selskap av familien, 3 hester og 40 gammelnorske spælsauer.
Vi vil at du skal møte et ansikt i systemet
I vår bransje skjer det meste på et personlig nivå. Derfor er det en kjerneverdi for oss å tilby personlig service. Den kjennskapen vi har til både anatomi, terapi, utstyr og hjelpemiddelsystemet – NAV Hjelpemiddelsentralen og kommunen for øvrig – gjør at vi kan bidra med langt mer enn «bare» en rullestol eller en seng.
Det er klart det er kjekt å drive et firma, bidra til verdiskapning og å styre skuta helt selv. Men den ultimate bonusen er å hjelpe – å gjøre en forskjell i hverdagen til folk. Utfordringen er vanligvis å forstå brukeren godt nok. Vi analyserer kroppen og hva som kan passe til den. Det er komplekst. Deretter er det kvaliteten på det som blir gjort og levert, og ikke minst oppfølgingen.
NAV kan oppleves strikt og rigid, men vi synes de fortjener skryt for jobben de gjør. Vi opplever at saksbehandlerne gjør så mye de bare kan innenfor rammene sine; det er ikke lett for dem som skal forvalte dette heller. Også er det jo ingen fasit i vår bransje, så vi er store tilhengere av samarbeid. Vi mener det gir større sjanse for å lykkes, oftere.
Om vi skal prøve oss på en oppsummering, må det nok være noe i retning av at Inpo ønsker å kunne være en veiviser. Vi vil at møtet med oss skal gi en opplevelse av at «det går på skinner, dette kan de, de fikser det.» Og som uavhengige kan vi som oftest strekke oss langt for å imøtekomme brukerens behov. Det synes vi kanskje er det beste med å drive for oss selv.
Vi elsker nemlig å si JA.
