Bevegelse driver barnets kognitive utvikling. Men hva gjør du når barnet ikke selv er i stand til å flytte på seg?
Vi mennesker er født nysgjerrige. Ved normal utvikling vil et barn – helt uten at noen ber om det – bevege seg rundt for å oppdage verden.
Imidlertid har noen barn nedsatt mobilitetsfunksjon, og vil ikke kunne flytte seg rundt for egen maskin. Da er det viktig at barnet får hjelp til å bevege seg, og aller helst selvstendig.
Men hvordan bør vi som omsorgspersoner gå frem?
1. Den viktige undersøkelsen og kartleggingen
Førsteprioritet er å legge en god plan. Du legger utgangspunktet ved å gjøre en grundig undersøkelse og kartlegging, som utføres av terapeuter, foreldre og eventuelt andre fagpersoner.
Det første steget er å undersøke barnet. Deretter kartlegger du miljøet rundt.
Barnet
Når vi bruker begrep som «kognitive evner» og «bevegelsesevner», kan det høres ut som om dette er to isolerte områder. Det er ikke tilfelle. Barnets bevegelsesmessige og kognitive utvikling er et finstemt samspill som gjensidig styrker hverandre.
«Der det er vilje, er det vei.»
Albert Einstein
Barnets utgangspunkt har stor betydning for den videre utviklingen. Vi ser som regel at den kognitive tilstanden påvirker trangen til å bevege seg. Og motivasjon er viktig; bevegelse kan være hardt arbeid både for barnet og støtteapparatet. Heldigvis er barnets indre drivkraft som regel veldig sterk.
Omgivelsene og miljøet
Et barn kan bare nå sitt potensial dersom omgivelsene legger til rette for det. Da er det to hovedfaktorer som gjelder: 1) de fysiske omgivelsene og 2) det emosjonelle støtteapparatet.
Ved vurdering av førstnevnte vil vi typisk se om boligen er innredet i tråd med det barnet trenger for å utvikle bevegelsesevnene. Er det terskler eller andre hindre i veien?
Det emosjonelle støtteapparatet er kanskje vel så viktig. Utvikling av mobilitet er ofte hardt arbeid for barnet, men alt blir lettere med en omsorgsfull heiagjeng. Bare tenk hvordan foreldre klapper og oppmuntrer når barn med normal utvikling så smått begynner å gå. Et barn i rullestol har akkurat det samme behovet for anerkjennelse, spesielt når det butter.
Arbeidet kan være krevende for alle parter, men en positiv tilnærming gjør veien til mål kortere og mer givende. Husk også at hjernen er enormt tilpasningsdyktig. Det finnes mange eksempler på at folk har fått til det som nærmest virket å være umulig. Barn med nedsatt mobilitetsfunksjon vil kanskje ikke lære å gå, men selvstendighet og alt det positive som følger med, er høyst oppnåelig for mange.
Les også: Erfaringer med elektrisk rullestol for de minste
2. Rett hjelpemiddel er avgjørende
Hva som er rett hjelpemiddel vil variere med brukerens utvikling. Det henger ofte, men ikke alltid, sammen med alderen. Det gjelder å introdusere hjelpemidler som gir mobilitet i samsvar med et normalt utviklingsnivå. Om vi sier at et normalt utviklet barn begynner å gå rundt ettårsalderen, burde barnet med redusert mobilitetsfunksjon få et hjelpemiddel som lar dem bevege seg like mye i samme alder.
Som omsorgspersoner bør vi tilstrebe å gi alderstilpasset stimuli, slik at det blir en god sammenheng mellom det kognitive og mobilitetsmessige nivået.
Vi klassifiserer hjelpemidler etter tre kategorier:
- Manuell rullestol
- Elektrisk rullestol (ERS)
- Manuelle hjelpemidler
Manuell rullestol
Det første hjelpemiddelet et barn får prøve seg på, er gjerne en liten manuell rullestol.
Når barnet blir litt større, fra treårsalderen, blir det aktuelt med mer konvensjonelle modeller.
Elektrisk rullestol
Tidligere var det ikke vanlig å gi barn elektrisk rullestol før de nådde skolealder. Den nye rullestolen Wizzybug er imidlertid så lett, trygg og enkel å håndtere at selv de aller minste kan ta den i bruk. Den har lav makshastighet, men er likevel kvikk og allsidig.
Les også: Tobias tar styringen selv
Manuelle hjelpemidler
Nedsatt mobilitetsfunksjon kan være så mangt. For noen er rullestol nødvendig, mens andre bare trenger lettere støtte. Da er rullator eller krykker de vanligste alternativene.
Felles for alle slags hjelpemidler er at de må legge til rette for varig bruk. For eksempel er krykker svært belastende for overkroppen. Dersom en har lyst til å bruke krykker, kan det være lurt å basere seg på rullestol for lengre avstander og heller gå over til krykker nærmere destinasjonen.
3. God oppfølging – et spørsmål om timing
Hjelpemiddelet som er riktig i år er kanskje ikke riktig neste år. Det er nødvendig å gjøre jevnlige evalueringer av både brukeren selv, brukernes målsetting, omgivelsene og hjelpemidlene.
«Barnets utviklingssone flytter seg stadig,
og veilederen bør treffe godt med utfordringene.»
Fra artikkelen «Erfaringer med elektrisk rullestol for de minste»
Vi har tidligere skrevet om pilotprosjektet «Tidlig intervensjon i elektrisk rullestol - erfaringer fra implementering av gjeldende forskning», der ti barn i alderen 1–5 år fikk tildelt elektrisk rullestol. Der skrev vi at «Barnets utviklingssone flytter seg stadig, og veilederen bør treffe godt med utfordringene.»
God oppfølging av brukeren er litt av en nøtt å knekke. Hovedsaken er å være tidsnok.
I de aller fleste sakene kommer man nemlig inn i etterkant av det optimale tidspunktet. Du blir ferdig med noe, ordner noe annet, får en tredje ting på plass, men kommer litt for sent tilbake til brukeren, litt senere enn du ønsker.
Men mist ikke motet av den grunn: Endringer skjer fort, og det gjelder å være litt raus med seg selv om du ikke alltid klarer å være på pletten til nøyaktig riktig tidspunkt.
Det viktigste er at vi er oppmerksomt til stede over tid.
Fortløpende vurdering er løsningen
Det kan være krevende å forene alle betraktninger, slik at det valgte hjelpemiddelet til enhver tid passer en kropp i vekst med kompetanse som stadig er i endring.
Løsningen er periodisk oppfølging. Vi mener dette burde være obligatorisk. Hjelpemiddelsystemet er allerede velfungerende, men en fagmessig gjennomgang av hjelpemidlene hver sjette måned, utført av kommunens terapeut, vil være et viktig bidrag til å holde brukeren på rett kurs.
Dersom du følger en faglig begrunnet plan, og legger til rette for jevnlig oppfølging mellom terapeut, bruker og omsorgspersoner, gir du uvurderlig medvind til den som trenger det aller mest.
Les også: Wizzybug – en tryggere elektrisk rullestol for de minste
