<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=451228838927695&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.

Erfaringer med elektrisk rullestol for de minste

NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo arrangerte i fjor en kompetansefrokost, med utgangspunkt i pilotprosjektet «Tidlig intervensjon i elektrisk rullestol – erfaringer fra implementering av gjeldende forskning». Vi har trukket ut høydepunktene.

 

Barn som får veiledning av to kvinner, erfaringer med elektrisk rullestol for de minste


Ergoterapeutene Jenny Käldman og Astrid Vikingsen Fauske har gjennomført et pilotprosjekt i regi av NAV hjelpemiddelsentral i Oslo, der de begge er seniorrådgivere. 

Formålet med prosjektet var å få erfaringer med tidlig introduksjon av elektriske rullestoler (ERS) til barn. I Norge har vi ikke hatt praksis for å tilby elektrisk rullestol til barn før rundt skolealder, selv om barn med funksjonsnedsettelser har behov for å utvikle selvstendighet fra 1–2-årsalderen – akkurat som alle andre barn. Forskning viser at elektriske rullestoler kan være et utmerket bidrag til dette. 

Käldman og Fauske har derfor gått i bresjen for at barn i Oslo og Akershus skal komme i gang med ERS tidligere. Det har skjedd mye på teknologifronten de siste årene, og det hjelper godt at vi nå har rullestoler som er utviklet for akkurat denne målgruppen. Kompetansefrokosten viste oss at det likevel er en del andre ting vi må tenke på for at barna skal oppnå god mestring. 

Saksgangen kan kreve tålmodighet

Selv om du som terapeut får gjennomslag for å introdusere barnet til ERS tidlig, kan det i mange tilfeller drøye før dere faktisk kommer i gang. Barn i målgruppen kan bli syke underveis i prosessen, de kan ha behov for operasjoner, og saksbehandlingen i seg selv kan gjøre at det tar tid før rullestolen blir utlevert fra hjelpemiddelsentralen. 

Käldman og Fauske skisserer følgende prosess (gjelder for hjelpemiddelsentralen i Oslo, andre sentraler i landet fatter vedtak før utprøving): 

  1. Terapeuten sender inn henvisning for utprøving av elektrisk rullestol til hjelpemiddelsentralen. 
  2. Rådgiver tar utprøving sammen med terapeut og pårørende. 
  3. Terapeuten sender inn en søknad på stolen som er prøvd ut. 
  4. Hjelpemiddelsentralen fatter et vedtak om stolen. 
  5. Stolen blir bestilt opp eller gitt ut fra vårt lager som et varig utlån til barnet. 

Anskaffelse av elektrisk rullestol kan altså innebære en del venting. 

Les også: Slik hjelper du barnet i gang med elektrisk rullestol

Forventningsstyring er alfa og omega

Når den nye rullestolen er på plass, kan vi fort tenke at det bare er å sette i gang å kjøre. Men selv om rullestolen i seg selv er klar til dyst, er det viktig å huske på at en to- eller treåring fortsatt har svært mye å lære når det gjelder grunnleggende ferdigheter. 

Foredragsholderne påpekte at vi voksne for lengst har lært oss å mestre TV-spill, bilkjøring, smarttelefoner, elektriske tannbørster og en rekke andre saker og ting som kan gjøre at en skarve joystick ser ut som en grei sak å håndtere. 

Da må vi huske på at den lille sjåføren nærmest står på bar bakke når det gjelder:

  • Simultankapasitet 
  • Romfølelse 
  • Reaksjonsevne 
  • Rom- og retningsfølelse 
  • Hukommelse 
  • Konsentrasjon
  • Risikovurdering 

...og en rekke andre ferdigheter. Ved første øyekast kan det se ut til at elektrisk rullestolkjøring er enkelt, og bare er et spørsmål om å bevege hånden sin innenfor et begrenset utslagsrom. I virkeligheten er dette en omfattende og krevende prosess, men personer med nedsatt kognisjon kan oppnå god mestring. Det er imidlertid viktig at terapeuten kartlegger barnets ferdigheter og muligheter for å kjøre, slik at omsorgspersoner har realistiske forventninger til prosessen, opplæring og måloppnåelse. Husk å gjøre en forventningsavklaring med hensyn til bruksområde, altså hvor og når ERS skal brukes.

Käldman og Fauske poengterer samtidig at vi ikke skal undervurdere hvor mye barna kan lære seg på kort tid. Hele spekteret er representert: Noen mestrer ERS etter dager og uker, andre etter måneder og år. Nesten alle vil oppnå selvbestemmelse på et eller annet nivå (kan kjører bort til eller vekk fra noe etter eget ønske), men det er ikke alle som blir kompetente og funksjonelle kjørere. 

ALP – et bedre verktøy for å måle ferdigheter

De tidligere sjekklistene terapeuter brukte for å måle ferdighetsnivået til brukerne av ERS, fanget ikke opp alle nyansene. Forskerne Nilsson & Durkin utviklet derfor verktøyet «Assessment of learning powered mobility use» (ALP), som siden 2014 har vært i bruk, blant annet i Storbritannia og Sverige. 

Verktøyet definerer åtte ferdighetsnivåer. Det laveste nivået er «uerfaren» (1) og det høyeste er «ekspert» (8). 

Den store fordelen med et slikt rammeverk er at ergoterapeuten lettere kan vurdere barnets ferdighetsnivå. Dermed kan man også tilpasse utfordringene. Tilsier for eksempel verktøyet at barnet er på nivå fem, er det bare for veilederen å finne utfordringer som samsvarer, altså fra nivå 5. 

Käldman og Fauske har oversatt verktøyet til norsk, og håper å bidra til at det blir implementert i Norge. 

Gjennomførte ti case-studier – dette lærte de

Rådgiverne fulgte ti barn som fikk prøve tidlig intervensjon med ERS. Barna var i alderen 1,5–5 år og hadde ulike nivåer av motorisk funksjon. Inklusjonskriteriene var:

  • barn yngre enn 4 år (én av deltakerne var 5)
  • fysisk funksjonsnedsetting som gir behov for langvarig bruk av rullestol
  • fysisk og kognitiv evne til å lære å kjøre ERS selvstendig

Forventet ERS-bruksområde var primært utendørs, men også til dels innendørs (hjemme og i barnehagen). Rådgiverne møtte barna tre til fire ganger: Ved utprøving, utlevering, oppfølging etter en måned og etter seks måneder. 

Resultat: Alle barna oppnådde bedre kjøreferdigheter

Alle barna hadde fremgang i kjøreferdighetene sine. Mange foreldre og terapeuter opplevde at ERS var viktig for at barnet skulle oppnå selvstendighet. Noen skulle ønske de hadde begynt tidligere.  

Til tross for at de lyktes, var det noen tilnærminger som fungerte bedre enn andre. Etter endt oppfølgingsperiode kunne rådgiverne tydelig identifisere noen suksessfaktorer:

Involver alle omsorgspersoner

Det er veldig viktig å gjøre en grundig kartlegging, der du inkluder alle voksne i barnets hverdag. Rådgiverne fulgte noen barn hvor barnehagen ikke var delaktige under kartleggingen, og det først under senere tid kom frem at det var der stolen skulle brukes. Barnehagen viste seg å hverken ha plass, tid eller ressurser å bruke på den elektriske stolen, noe som burde ha blitt fanget opp under kartleggingen. Inkluderer du barnehagen på forhånd, blir det raskt mer vellykket. 

Et annet viktig kriterium er motivasjon. Der det er stor motivasjon hos foreldre, barnehageansatte, kombinert med tett oppfølging fra terapeut, er det størst sjanse for å lykkes. Barnet og alle rundt må ha tid og motivasjon til å trene.

 

Barn i rullestol omgitt av familien

 

Tilpasning og planlegging

Stabilitet er essensielt. Käldman og Fauske har opplevd å komme til barn som hadde sittet i månedsvis uten å nå frem til joysticken, bare fordi armlenet ikke var justert slik det skulle. Andre hadde glemt å justere fotstøtten, noe som går utover stabiliteten i bolen. Det er gjerne snakk om ørsmå marginer, spesielt for de svakeste barna. 

Legg en plan for trening og bruk, og gjør en realitetssjekk på oppnåelig bruksområde. ERS-mestring kan, som nevnt, være en tidkrevende prosess. 

Lag dessuten regler for bruk i barnehage. De andre barna synes ERS er spennende, nesten som en liten bil. Alle har lyst til å trykke og tute. Husk at barn klarer å lære seg regler, så lenge du er tydelig. 

Slik legger du til rette for optimal trening

Terapeuten bør være ansvarlig for treningen. Dette er en fagperson som kan analysere aktivitetene, og som lettere forstår hva som kreves for å nå målet. Det er avgjørende å finne passende oppgaver, som altså hverken er for vanskelige eller for enkle. Barnets utviklingssone flytter seg stadig, og veilederen bør treffe godt med utfordringene. 

Gjør treningen motiverende. Det er morsommere med aktivitetsorientert kjøring, der barnet for eksempel får fange en ballong, plukke søppel med en klype eller gå tur med hunden. 

Sats på kortere og hyppigere økter, heller enn totimersturer én gang i uken. Barna blir slitne og har behov for at treningen stykkes opp i passende biter. Slik bidrar du til å holde motivasjonen deres oppe. 

Hvor går veien videre?

Nå går veien videre til fase 2 og 3 i prosjektet, der de blant annet sikter på å inngå et tettere samarbeid med habiliteringsklinikkene.  

Käldman og Fauske ønsker dessuten å utvikle kurs og fagstoff, i tillegg til å sammenfatte og oversette det som allerede finnes der ute. Ikke minst jobber de videre internt hos Hjelpemiddelsentralen Oslo for å få ned varigheten på saksgangen.

Vi takker for den fantastiske innsatsen de gjør for en svært viktig sak, og gleder oss til å følge arbeidet deres videre. 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Våre siste fagartikler

Optimal sittestilling i rullestol: En guide på veien mot målet

20. mars 2024

Denne artikkelen vil utforske hvorfor kroppsundersøkelse er viktig, og hvordan vi setter de funnene ...

Les mer

Hva skal til for å få støtte til spesialtilpasset seng fra NAV?

31. oktober 2023

Vi får ofte spørsmål om hvordan man lykkes med søknaden på seng med høye grinder. Her har vi samlet ...

Les mer

En enkel guide til å søke om hjelpemidler

21. november 2022

Reisen fra avdekket behov til levert hjelpemiddel kan til tider fremstå som ganske så komplisert. ...

Les mer

Dette må du vite om senger med høye grinder

17. november 2022

Kjennelsen fra Trygderetten er endelig klar: Barn med behov for visuell og fysisk skjerming om ...

Les mer